Ringedalsmarsjen er en turmarsj som har appell til hele distriktet. Marsjen går på den flate vegen langs Ringedalsvannet og er i regi av Tyssedal Turn- og Idrettslag. Men mens en trimmer og nyter naturen, kan det være kjekt å vite mer om historien som knytter seg til dalen.
Når en går tur i Ringedalen, er det vanligvis ro og fred som preger situasjonen i den mektige naturen. Men av og til slår helikopterlyden mellom fjellsidene eller det smeller fra stein og is som raser i de ville juvene. I perioder har her vært stor og hektisk aktivitet i forbindelse med kraftutbygginger, men området har også hatt stor tiltrekningskraft på turister.
Sjølve Ringedal "Like frå Ringedalsfossen og ut til Bjødnahålo ligg sjølve Ringedal, i ein fin runding under nuten. Tysseli heiter det på heimsida av Tysso og Tyssestrengene. Der er særs frodig, især med tytebær, … heilt sidan den store skogbrannen i 1875. Tysseli når heilt heim til Endanut-åna som renn ned på vestsida av Endanuten.” Slik har Lars Stana (1882-1959) omtalt dalen og området en gang. Ut fra denne beskrivelsen kan en da si at Ringedalsmarsjen går fra Skjeggedal, langs Ringedalsvannet og inn mot Ringedal.
Vegen til Ringedalen Ringedalsmarsjen går på vegen som blei laga under Tysso II-utbygginga. AS Tyssefaldene fikk kontrakt med Staten den 4. mars 1964 og den 16. april starta arbeidet med Tysso II-kraftstasjonen. Plane var egentlig å ta transporten inn til taubanestasjonene i Ringedalen med båt eller på isen, men det blei tidlig klart at dette var bortimot umulig på det regulerte vannet. En ståldorry ble innkjøpt fra Haugesundsområdet og bygd om ved hjelp av to ståltanker og på denne flåten ble anleggsmaskinene transportert innover og satt i land.
Anleggsleder Hjalmar Solem og anleggssjef Torstein Standal fra AS Høyer-Ellefsen har fortalt mer i intervju med NVIM i 2008.
Kulturminner langs Ringedalsmarsjen Ringedalsmarsjen starter ved Ringedalsdammen og inngangen til Tysso II-stasjonen. Inngangspartiet og stasjonshallen i fjellet er tegna av arkitekt Geir Grung (1926-1989), kjent bergens-arkitekt og AS Tyssefaldenes faste arkitekt gjennom mange år. Grungs arkitektur er for mange en attraksjon og et turmål i seg selv.
Tysso II-utbygginga starta i april 1964 og stasjonen leverte strøm fra februar 1967. Staten ved NVE, bygde kraftlinja fra Skjeggedal til Røldal. Transformatorstasjon og linjenettet som går opp mot Mosdalen fra sørsida av Ringedalsdammen sto ferdig samtidig med Tysso II og kobla Tyssedal og Odda på Sentralnettet, - tidligere Samkjøringsnettet.
Nedenfor vegen, like etter stasjonen, strømmer vannet fra Tysso II ut i Ringedalsvannet. Men innover i dalen er det få tydeleige spor etter den omfattende og hektiske virksomheten som har foregått. Utbyggere eller eier har rydda opp etter seg og krattskogen har overtatt mange steder. Elvene er fanga opp i tunneler.
Snart kommer en til Ytre Helikopterplass på Båtaneset der helikoptertrafikken foregår i dag. Like innenfor lå hoved-verkstedet på høyre side. På venstre side av vegen er en dør synlig i fjellveggen og her lå dynamittlageret, sprengt inn i fjellet for tørr og sikker oppbevaring av dynamitten.
Ved flyplassen eller indre helikopterplass var det stor aktivitet under Tysso II-utbyggingen. Anlegg fra krigsårene 1941-43 ble tatt i bruk som transportbase. Det tyske selskapet Nordag hadde støpt en stor betongplatting og begynt på første Tysso II-stasjonen i dagen her. Under oppryddingen avslørte de svake konstruksjonene spor etter sabotasje, - mange nordmenn hadde jobba på anlegget. Plassen ble kalt flyplassen eller tysketomta. Nå sier de fleste indre helikopterplass. Herfra ble det og bygd trallebane til området ved Grytenuten. Alle rør til Tysso II blei frakta opp. Det kom fire rør i uka, ca 4 m lange og 2 m i diameter. Ett og ett tok tralla de til topps.
Flataneset heter området før Florelva, eller Floråne. Her ble en lastebil tatt av snøskred og knust i anleggstida, men føreren var snarrådig og berga seg. Lenger inne kommer en til Endåa. Fra en liten flate like før elva, gikk det taubane opp til anleggsområdet og tunnelarbeidet ved Endåen. Her var det også et dramatisk uhell da en lastebil tippa stein.
Fjellgrunnen Fjellet ved Tysso II og Ringedalsdammen er granitt og er godt å bygge i. Store steinmasser ble tatt ut og knuseverket for Tysso II lå like før Ringedalsdammen, på damsida av vegen.
Fjellet ved Endanuten og Tyssebotn er fyllitt, - populært kalt "råtafjell".Bergarten er lagdelt og vanskelig å sprenge tunneler i. Det er i fyllitt-områdene en finner bergkrystaller.
Veien innerst i dalen er ikke lenger særlig farbar Ringedalsmarsjen gjør vending ved elveløpet etter Tysso. Tyssebotnen, Tyssestrengene, Siggehola, Hegnesteinen og Hotel Rekved er interessanne navn å merke seg her, men det er en annen historie.
Gondolbanen som ble bygd under Tyssso II-anlegget og gikk til Mikkelsstøl, hadde stasjon innerst i dalen. Ringedalsmarsjen passerer ikke forbi dette legendariske punktet. Men du kan se en billedserie på www.nvim.no under Godbitar frå samlingane.
God tur til Ringedalen!
Kilder brukt for Skjeggedal og Ringedal
Gravdal, Jan og Vidar Våde: Tyssefaldene. Krafttak i 100 år, 1906 - 2006.
Standal, Torstein i intervju med Terje Kollbotn om Tysso II-utbygginga. NVIM 2008.
Tyssefaldene. Brosjyre utgitt til 100 årsjubileet 2006. (TRIAD Communication).
Stana, Torkel: Ringedalsminne. I Hardangerjol 1979.
Stana, Torkel: Ringadal og Ringadalsvatnet i 1905. I Almenning : Kulturmagasin for Hardanger og Voss. Nr 4, 1987.
Stana. Torkel: Litt om ferdsla til og frå Skjeggedal fram til 1931. I Hardanger 1982/83.
